Skudenesbu i Kamerun som misjonær
Skudenesbu i Kamerun som misjonær avatar

Eline Rangøy (f. Haga Simonsen) fra Skudeneshavn reiste i 2015 sammen med mannen Gunnar til Afrika for å arbeide som misjonærer.
SkudenesNytt har vært i kontakt med dem for å høre hvordan det går med dem.

Eline skriver i en epost til SkudenesNytt følgende:


Vi reiste til Kamerun i september 2015 for NMS (Det Norske Misjonsselskap). Tanken da var at vi skulle være her ett år for å lære fransk og så reise videre til Mali og bla jobbe med landsbyutvikling. Etter at sikkerhetssituasjonen forverret seg i Mali ble det bestemt at vi heller skulle bli i Kamerun og her har vi vært siden.
Planen er å være her i minst 4 år tilsammen. Vi har ikke en bestemt dato for hjemreise, men vil nok komme hjem før eldste datteren vår begynner på skolen.

Vi bor i Ngaoundere, en by litt nord i Kamerun. Her bor vi på den gamle misjonsstasjonen til NMS.
Eline jobber i kirka med prosjekter som får støtte av Norad (den norske staten).
Noe av arbeidet er å øke bevisstheten om klimaforandringer og konsekvensene av avskoging og ørkenspredning. Her kjenner folk klimaforandringene på kroppen, men det er ikke alle som vet hva de kan gjøre med det.
Arbeidet som kirka gjør er blant annet å sette i gang treplanting og lære opp befolkningen i landsbyene til å bygge mer effektive ovner til å lage mat på.
Det sparer de både ved og helsa på siden det ikke blir så mye sot av de nye ovnene.
Videre arbeider kirka med å hever kvinners status i samfunnet.
Vold mot kvinner er et utbredt fenomen her og kvinner er annenrangs og tas ikke nødvendigvis med i viktige diskusjoner og beslutninger.
Kirka arbeider også med korrupsjon. Landet ligger på topp i verden i korrupsjon og det ødelegger veldig for utviklingen i landet. Staten har blitt mer aktive i kampen mot korrupsjon og kirka har inngått en samarbeidsavtale med den statlige antikorrupsjonskomiteen.
Det er mange som ikke liker at kirka vil kjempe mot korrupsjon og argumenterer med at det ikke en kirken sitt arbeid. Men takket være avtalen med staten har kirka nå større myndighet til å drive sitt arbeid.

 

Gunnar jobber med å bygge opp et kultur- og kompetanseutvekslingssenter. Tidligere hadde norsk og amerikansk misjon opp mot 100 utsendinger som bodde på stasjonen her vi bor.
Nå er det ikke så mange misjonærer igjen og dermed har vi en del hus og bygninger til overs. Dette brukes nå som gjestehus, språkskole, restaurant mm.
Hvert år kommer det sykepleierstudenter fra HSH som har 3 måneder praksis på sykehuset her. Det kommer også legestudenter som har praksis eller skriver oppgaver.
I høst hadde Universitetet i Tromsø et seminar med to universiteter her.
Målet blant annet er å legge til rette for utveksling, misjon og utviklingsarbeid i landet og samtidig generere en inntekt til kirka som nå eier hele stasjonen.

 

Janna på litt over ett år trives godt her nede. Hun har stort sett holdt seg frisk bortsett fra noen dager med malaria nå på nyåret. Men vi har helsepersonell som nærmeste nabo og for mer ekspertise har vi kontakt med en barnelege i Norge som har mye erfaring fra Kamerun som bare er en telefonsamtale unna.
Hun er med barnepiken sin 5 dager i uken og trives godt med det.
Nå er vi spente på at hun skal begynne å snakke og om det første ordet blir norsk, fransk eller fulani.
I mars/april reiser vi til Norge en tur siden Janna skal bli storesøster, og da skal hun samtidig få gå litt i barnehagen. Planen er at vi reiser tilbake hit i august/september.

 

Vi har hatt med oss et lass av norsk mat og godterier ned hit som kommer godt med når vi savner Norge.
I jula hadde vi besøk av Janna sine besteforeldre som hadde med nye forsyninger og pinnekjøtt.
Det har vi enda i frysen og skal kose oss med før vi reiser hjem igjen. Vi får tak i det meste av mat her, men brunost, smågodt og leverpostei er noe av det vi tar med oss fra Norge.

 

Toppfoto:   Privat

 

Translate »